Egoautoritet (hjerteautoritet)

Egoautoritet (hjerteautoritet) er en av de sjeldneste måtene å ta avgjørelser på i Human Design. Den finnes hos bare omtrent 1–2 % av alle mennesker. Hvis du har denne autoriteten, kommer de mest pålitelige avgjørelsene dine ikke fra følelser, respons fra magen eller å snakke ting gjennom. De kommer fra viljen din: en tydelig og ærlig følelse av hva du virkelig ønsker, og hva du faktisk har drivkraft til å forplikte deg til og følge opp. Avgjørelser er gode når de springer ut av ekte viljestyrke og det du virkelig ønsker, ikke av det du tror du bør gjøre.

Denne autoriteten deles noen ganger i to varianter: ego-manifestert og ego-projisert, avhengig av hvordan hjertesenteret (egoet/viljen) er koblet. Vi går gjennom begge nedenfor.

Hva egoautoritet er#

Autoriteten din er den kroppslige mekanismen som forteller deg hva som er sant i en avgjørelse der og da. Se oversikten over alle autoritetene. Egoautoritet bygger på hjertesenteret (også kalt ego- eller viljesenteret), som er et motorsenter: Det skaper viljestyrken du trenger for å forplikte deg, stå på og holde det du lover.

Du har denne autoriteten når:

• Hjertesenteret (egoet) er definert, og
• Solar plexus-senteret (det emosjonelle senteret) er udefinert, så du ikke er på en emosjonell bølge, og
• Sakralsenteret er udefinert, så verken sakral eller emosjonell respons styrer deg, og
• Milten ikke overstyrer den som en raskere autoritet i øyeblikket.

Fordi autoriteten krever et definert hjertesenter uten særlig konkurranse om styringen, er det bare manifestorer og projektorer som kan ha den. Det er en viktig grunn til at den er så sjelden.

Slik fungerer det: avgjørelser ut fra vilje og ønsker#

Hjertesenterets drivstoff er viljestyrke, og viljestyrke er enten-eller. Enten har du en ekte drivkraft for noe, eller så har du det ikke. Du kan ikke lage en mellomting. Derfor er spørsmålet som hjelper deg med å ta avgjørelser, befriende direkte:

Hva ønsker jeg egentlig her? Og har jeg vilje til å følge det opp?

Hvis det ærlige svaret er «ja, dette ønsker jeg, og jeg er villig til å forplikte meg», er det et godt ja. Hvis du merker at du leter etter grunner (jeg bør, det vil se bra ut, de blir skuffet ellers), er det et tegn på at sinnet snakker, ikke viljen. Med denne autoriteten betyr «bør» nesten alltid nei.

Noen praktiske sannheter om å leve etter viljen:

• Det du ønsker, er til å stole på. Andre systemer romantiserer selvoppofrelse, men designet ditt bygger på en sunn egeninteresse. Det er ikke egoistisk av deg å spørre «hva får jeg ut av dette?». Det hjelper deg å holde kursen og ha nok energi til å følge opp.
• Ikke lov for mye. Viljestyrken din er ekte, men ikke konstant: Hjertet trenger hvile mellom anstrengelsene. Forplikt deg bare til det du virkelig ønsker, ellers kan du bli utbrent og bitter over forpliktelser du tok på deg av dårlig samvittighet.
• Vær oppmerksom på tempoet. Viljen kan slå inn raskt, men det sanneste signalet er det ærlige ønsket, ikke det impulsive. Gi avgjørelsen et øyeblikk, så du kan kjenne om ønsket faktisk er ditt.

Ego-manifestert eller ego-projisert#

Den samme grunnmekanismen – å ta avgjørelser ut fra vilje og ønsker – viser seg på to måter:

Ego-manifestert#

Når hjertet er koblet til halsen, er stemmen din verktøyet ditt. Du hører bokstavelig talt din egen sannhet når du snakker («Dette ønsker jeg», «Det gjør jeg ikke»), og det å si det høyt gjør det tydelig om viljen faktisk er der. Snakk høyt om avgjørelsene dine, enten til noen eller bare til deg selv. Det du erklærer, er ærligere enn det du grubler på alene.

Ego-projisert#

Når hjertet er definert, men ikke koblet til halsen, fungerer viljestyrken best sammen med anerkjennelse og invitasjon – et tema for projektoren. Ønskene dine er ekte, men får best gjennomslag når andre ser hva du bidrar med og spør etter det, heller enn når du presser på. Vent til du blir anerkjent, og la deretter det ærlige «jeg vil / jeg vil ikke» styre hva du forplikter deg til.

«Jeg vil» eller «jeg bør»#

Den mest nyttige vanen med denne autoriteten er å lære seg å kjenne forskjellen i øyeblikket:

• «Jeg vil» er direkte, enkelt og litt egeninteressert. Det ligger energi bak. Det høres ofte ut som «Ja, jeg er med».
• «Jeg bør» føles tungt og pliktstyrt, og kommer fra andres forventninger. Det tapper deg for energi. Det høres ofte ut som «Tja, jeg må vel».

Når du ikke klarer å skille dem, still det direkte spørsmålet (hva får jeg egentlig ut av dette, og har jeg vilje til å gjøre det?) og stol på svaret, selv når det er upraktisk. Et ærlig nei beskytter energien du trenger for å si et ærlig ja.

Å leve med egoautoritet#

• Ta viljestyrken din på alvor som en ressurs. Vær varsom med å gi løfter, og hold dem du gir. Å holde en forpliktelse er superkraften din; en du har strukket deg for langt for, er fallgruven din.
• Slutt å be om unnskyldning for egeninteressen din. «Hva ønsker jeg?» er kompasset ditt, ikke en karakterbrist.
• Hvil mellom øktene. Hjertet er et motorsenter som trenger å hente seg inn. Ikke mål deg etter typer med en jevn motor, som generatorer.
• Bruk den rette kanalen for koblingen din: si det høyt hvis du har ego-manifestert autoritet, vent til du blir anerkjent hvis du har ego-projisert autoritet.

Når du tar avgjørelser ut fra ekte vilje og ekte ønsker, forplikter du deg til færre ting, men følger opp mer. Og du bruker energien din på det du faktisk mente å gjøre.